Et vakkert farvel...

I dag er det 2 år siden vi brått mistet min stefar gjennom 20 år. Han var mest av alt mine og mine brødres barn sin alles beste "far"og mamma sin livsledsager. Selv om dette kom som et sjokk, var det aldri tvil hos meg at jeg ville pynte kisten hans, og lage kranser og hjerter fra oss alle. Helt siden jeg som ny-utdannet blomsterdekoratør satt i min kjære bestefars begravlese og irriterte meg over dekorasjonen på kisten hans, har jeg pyntet kistene til de av "mine" nære og kjære jeg har mistet. Jeg bestemte meg der og da for at ingen jeg er glad i skal "avskrives" med nr 1 eller 10 i et blomsterhefte. Siden den gang har jeg pyntet kisten til nære som har blitt revet brått fra oss og mer "ventet" og naturlige dødsfall. Både hjemme i Drøbak, og i Bodø,  min hjemby nr 2. Det har med årene blitt en naturlig del av min sorgprosess. Jeg spiller country musikk, føler på tristheten,  tar frem noen gode minner, og kjenner at jeg er takknemlig for yrket mitt. At jeg faktisk er priviligert som kan gjøre denne siste tingen for en jeg er glad i og som har betydd mye for meg.. gjøre en avskjed som er så trist og vemodig til et vakkert farvel. 

Men jeg skal innrømme at denne gangen gjorde det litt ekstra vondt....denne gangen gråt jeg mens jeg sto der, helt alene på mamma sitt kjøkkenet, lagde kistedekorasjon, hentet frem gode minner og hørte på Stein Roars Bellamy Brotherts CD.....

 Hvitt hjerte fra barnebarna

 Krans i orange roser og gerbera, samt grønn cymbidium i krans fra mine brødre og meg.

 Mammas siste hilsen gikk i rødt, røde roser og røde gerbera, samt plumosus og eføy.

 Stein Roar var glad i å være på havet...mine tanter og onklers siste hilsen til han var dette ankeret. det består bl.a av tang og blåskjell. 

Til slutt vil jeg dele noen vakre kinesiske visdomsord med dere:

Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper.

Det gjør vondt, forferdelig vondt til trekantens spisser er avslitt og det bare er en kule igjen, som glir rundt uten smerte.

Sorg er en prosess som tar tid, men det tar slutt.

Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet, hvilke ressurser vi selv har, og hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre.

Men når gleden over det du har hatt, overskygger savnet av det du har mistet. 

Når du vet at du aldri ville unnvært det du har tapt, selv om du var klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser avslitt og kulen er blitt en skatt i hjertet ditt. 

Gi noen du er glad i en ekstra klem innimellom, tro meg når jeg sier at det kan bli en klem du aldri glemmer. <3 

Klem til alle dere som leser bloggen min <3 

Bente