Som jeg skrev i forrige blogginnlegge om sorg, så er det noe spesielt når jeg lager til "mine egne". Det gjelder også når noen jeg er glad i mister noen de er glade i. Sist tirsdag tok vi farvel med min svigerfamilies kjære mimmi, mamma og svigermor. Selv om jeg ikke lengere er gift med min (x)svorgers bror, ser jeg på dem som min familie og er veldig glad i dem alle 4. Og jeg er så heldig å få lov til å fortsette å være tante Bente. Og jeg føler meg priviligert som fikk hjelpe dem med å gjøre deres siste farvel vakker.
Mimmi jobbet i blomstervognen på torget i Drøbak i 24 år. De aller fleste av oss som er over 45 år har nok kjøpt bundter med roser og brudeslør, eller pellargonia til krukker og kasser av henne. Det ble så tomt på torget da hun ble pensjonist for en del år tilbake, og vognen ble borte.
Og når noen som er så glade i blomster som hun var skulle ha en siste hilsen, da skulle det bugne litt. Ikke nødvendigvis i størrelse, men i blomster og farger- særlig rosatoner.
Kistedekorasjonen besto av sweet avalance roser, grenroser, gerbera, fresia, riceflower, delphinium, brudeslør og plumosus.
Vakrere kan det nesten ikke bli. Alle blomstene ble kjøpt inn 4 dager før, slik at de skulle springe ut og være på sitt aller vakreste denne dagen.
Jeg pynter alltid kisten, her med roser på alle skruene på kisten.
Det var aldri tvil hos barnebarna, mimmi måtte ha et stort rødt hjerte.
Lite rosa hjerte fra oldebarna.
Jeg liker å prøve ut litt anderledes sorgarbeid når jeg selv skal gi en siste hilsen.
Nok en vakker og stilren krans i hvitt og grønt.
I en blomstrende eng
vil jeg vandre avsted
og la sansene finne vei
Jeg har vårkjolen på,
vinden stryker meg nå,
jeg byr den en vals,
kom og dans med meg.
(Britt Viberg/Rolf Løvland)
Varm klem til alle dere som leser bloggen min, og i dag sender jeg en ekstra god og varm klem til dere som har mistet fineste mimmi <3
Bente <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar